Får ikke jobb uten erfaring og får ikke erfaring uten jobb

får ikke jobb uten erfaring

Karl Philip Lund har gitt oss i oppgave å skrive om et problem vi ønsker å løse. Problemet jeg ønsker å belyse er et paradoks jeg tror mange studenter og nyutdannede har kjennskap til: Man får ikke jobb uten erfaring og man får ikke erfaring uten jobb.

I løpet av min høyskoleutdanning pløyer jeg gjennom et tosifret antall pensumbøker hvert semester. Mengden teori anser jeg på ingen måte som problematisk da jeg i løpet av mitt utdanningsløp har blitt en kløpper på lesing, pugging og memorering av prosesser og prosedyrer. Det jeg derimot anser som utfordrende er mangelen på praktisk bruk/testing av de teorier og prosesser pensum framstiller. Det er tydelig at det ikke bare er jeg selv og mine medstudenter som anser dette som en mangel, men også våre fremtidige arbeidsgivere da erfaring står høyt opp på ønskelisten i de fleste stillingsutlysninger.

Hvorfor har noen rett på praksis og andre ikke?

Hvorfor er det egentlig sånn at noen studieløp har obligatorisk praksis mens det hos andre er et sjeldent fenomen? Jeg vil tro at det for de fleste er uaktuelt å la seg operere av en nyutdannet kirurg uten noen form for praksis, selv om han har aldri så mye A i snitt. Det er en selvfølge at lærere og sykepleiere må ut i praksis i regi av skolen før de anses som ferdig utdannet, mens dette er en luksus kommunikasjon- og markedsføringsstudenter bare kan drømme om.

Det at du aldri har fått praktisere pensumet ditt og se det i en sammenheng, det er ikke så farlig – så lenge du kan ramse opp ti hovedregler for språklig variasjon.

Det er klart at jeg ser at det å sammenligne kirurger og markedsføringsstudenter er litt som å sammenligne epler og pærer. Den ene sitter med menneskeliv i sine hender – den andre med millionbudsjetter. Dette kan selvsagt ikke sidestilles, men det er heller ikke hensikten. Problemet jeg forsøker å skissere er derimot at erfaring også burde anses som nødvendig for å bli god på, for ikke å snakke om trygg på, yrkesretninger innen ledelse, administrasjon, økonomi og medie.

Hvordan ønsker jeg at dette problemet skal løses?

Det finnes selvsagt muligheter for å skaffe seg erfaring gjennom frivillige verv og prosjekter som The Innovation Effect som kobler frivillige studenter med bedrifter som trenger hjelp. Videre finnes det er lite knippe internship og trainee-stillinger i bransjen, men ironisk (og forståelig) nok er det ofte de med tidligere erfaring som trekker det lengste strået her også.

Jeg mener at den beste løsningen på “erfaring før jobb og jobb før erfaring”-paradokset ville vært å innføre praksisperioder i de fleste høyere utdanninger. Jeg mener det er logisk å anta at en praksisperiode vil sikre en grundigere forståelse og vurdering av den teorien man går gjennom hvert semester enn en tre timer lang skriftlig eksamen. I tillegg kan praksis i skolen anses som en vinn-vinn situasjon for både bedrift og student da dette gir arbeidsgiver en kostnadsfri utprøving og/eller opplæring til en potensielt ny medarbeider, mens studenten får muligheten til å praktisere pensum i praksis.

2 kommentarer til «Får ikke jobb uten erfaring og får ikke erfaring uten jobb»

  1. Flott problem du tar opp, Hannah! Dette har jeg personlig tenkt mye på, og er helt enig i det du sier. En praksisperiode i en kortere eller lengre periode tror jeg ville vært en klar fordel uansett studieretning. Kjempebra at du tar dette opp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *